99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi.
Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned døde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss.
Og som livet oppå jorda og i havet, er jordsmonnet truet av oss mennesker.
Dagens gjest forsker på jord på NIBIO på Ås og skrev nettopp boka «Finger’n i jorda» på tematikken.
Link til bok:
Podcasten ble spilt inn 29. juni 2024 og varer 2 timer og 20 minutter.
I tillegg til via lenken over, kan podcasten også høres på via vanlige podcast-tilbydere som Apple, Spotify og Amazon Music/Audible.
2 replies on “#94: Om jord – med Erik Joner”
Veldig spennende med jord, som jeg kan for lite om. Jordsmonn og bosettingshistorie henger naturligvis sammen. I Oslo er det noe morenejord, en god del leirjord og litt av hvert annet, blant annet kalkrik jord på grunn av forvitring av berggrunn/havbunn fra kambrium-silurtiden. I overgangen fra til jordbruk i yngre steinalder var redskapene for dårlige til å gå løs på leirjord, så løsmasser i morenene var letter å bearbeide. Så var leirjorde grei etter hvert som plogen eller arden fikk litt jern på seg, og så videre. Jeg kikket raskt i boka til Erik Joner og fant ikke noe om akkruat dette. Og har heller ikke funnet noen andre gode analyser av forholdet mellom jordkvalitet og bosettingsutvikling i Oslo-området. Er det mulig å høre med Joner om han eller andre kan si noe om dette, eller kan henvise til god litteratur. Jeg har så langt ikke funnet noe.
Hei
Jeg er ikke særlig bevandret i historie eller antropologi, og vet ikke hvor mye jord som ble dyrket i steinalderen, men jeg vil jo tro at mulighet for fiske, fangst, handel (havner eller elver for transport) og forsvarsverk var andre faktorer som kan ha bidratt vesentlig til bosettingsmønsteret. Oslo har ikke noen spesielt god eller lettdreven jord, slik man finner det i Stangeområdet (trolig Norges mest fruktbare jord) eller den lettdrevne sandjorda rundt Gardermoen. Men det lyder rimelig, slik du sier, at redskapene kan ha styrt valg av gårder og bosettinger basert på hvor lett eller vanskelig jorda var å drive. Kjenner ikke til at det er skrevet noe om dette, bl.a. Kornboka av Åsmund Bjørnstad forteller mye om landbruket i tidlige tider og mulighetene for å dyrke korn. Den anbefales!