Siden 1950 har Norge og verden gjennomgått en periode med stor økonomisk vekst som har gjort livene våre bedre. Men den økonomiske veksten har medført et overforbruk av naturressurser og alvorlig forsøpling som CO2-utslipp i atmosfæren.
Er det mulig å justere vårt økonomiske system slik at livsgrunnlaget bevares for våre etterkommere?
Dagens gjest, forsker ved BI med bakgrunn i psykologi og økonomi, tror det og har beskrevet hvordan i boka «Grønn vekst».
Link til bok:
Podcasten ble spilt inn 21. oktober 2021 og varer 1 time og 39 minutter.
4 replies on “#48: Om grønn vekst – med Per Espen Stoknes”
Som gammel landbruksøkonom skvatt jeg da jeg hørte hva Stoknes sa fra 1:09:18 og utover: “Det er fullt mulig å lage et matsystem som gir den maten vi trenger for å bli sunne og friske med å bruke kanskje 99% mindre energi og råvarer” .
Er det mulig å sørge for tilstrekkelig matforsyning med kun 1% av dagens energibruk og råvarer? Det er jo for godt til å være sant!
Det hadde vært interessant å fått forklart hvordan det kan skje.
Hei Ragnar! Takk for god kommentar. Jeg hadde pratet en time der, uten manus, og jeg er enig i at jeg der IKKE burde sagt 99% om mat-systemet, men heller “rundt 90%”. Så takk for oppmerksom lytting!
MEN, når det er sagt vil jeg legge til 2 tankevekkende forhold:
1) Det fins faktisk mat-typer som 100x mer energieffektive enn standard konvensjonell agro-industriell mat; Ta fex Solein, som vokser med H2 fra fornybar energi i bakterier som også spiser CO2: Sjekk: https://www.dezeen.com/2019/07/03/solein-solar-foods-design/
og https://www.foodingredientsfirst.com/news/solar-foods-on-track-to-launch-air-and-electricity-based-protein-by-2023.html
2) En studie om sløsingen med særlig kraftfor-foring av dyr til rødt kjøtt konkluderer at: “Averaged over all categories, caloric and protein efficiencies are 7%–8%. At 3% in both metrics, beef is by far the least efficient.” Disse tapene tar ikke hensyn til sløsingen i produksjon av gjødsel og logistikk. Se fex figur 2, i Shepon (2016) https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/11/10/105002
Hei Per Espen,
Takk for svar! Ja, det er fort gjort å forsnakke seg når man har holdt på en stund. Men tallet 90% er vel også bare hentet ut av løse lufta? Jeg kan ikke se noen analyse eller beregninger.
Ditt første eksempel er neppe et tiltak som vil bidra til 90% redusert ressursbruk i matproduksjonen. Soleins påstand om at deres prosess er “100 times more climate-friendly than any animal or plant-based alternative, when it comes to water use, land-use efficiency and greenhouse gas emissions.” er ikke troverdig. Prosessen skal drives av elektrisitet. Hvor skal den hentes fra? Og fermenteringsfabrikker skal bygges. Det krever ressurser. Mens plantedyrking på åkre drives direkte av solenergi.
Eksempel to om at kjøttproduksjon er mer ressurskrevende enn planteproduksjon: Ja, det stemmer. Men en overgang til en hovedsaklig plantebasert kost er ikke nok til å oppfylle bærekraftsmål 2.1 om å utrydde sult og samtidig bare bruke 10% av dagens ressursbruk i matproduksjonen.
Jeg har skrevet et kort notat om utfordringer med å sikre nok mat til alle: https://www.nmbu.no/download/file/fid/38598
Produksjon av tilstrekkelig mat med 90% reduksjon av ressursbruken – det er vel hva vi kan kalle alkymi?