Etter er tungt år med koronaviruset, ser vi nå lys i tunnelen. De siste ukene har det blitt rapportert svært lovende resultater for flere vaksinekandidater. Så det er godt håp om at massevaksinasjon i 2021 vil få Norge ut av pandemien.
Men hva er vaksiner, hvordan lager man dem, hvordan fungerer de, og hvor sikre er de?
Dagens gjest leder en vaksineforskningsgruppe på Universitet i Oslo og Oslo universitetssykehus og har svarene.
Link:
Podcasten ble spilt inn 30. november 2020 og varer 1 time og 32 minutter.
3 replies on “#32: Om vaksiner, spesielt koronavaksiner – med Gunnveig Grødeland”
Hei og takk for kul podcast om vaksiner (og sånt…). Artig at de folka som forsker på ting som for oss ikke-spesialister ofte går under radaren, får den oppmerksomheten de fortjener for det utrolig viktige arbeidet de gjør.
Det som jeg satt igjen og lurte på etter å ha hørt gjennom denne og lest litt i etterkant er følgende: Når en virusinfisert celle starter å replikere viruset, vil cellen etter hvert presentere antigenet på overflaten via MHC-genkomplekset slik at de aktiverte T-cellene kan gjøre jobben sin og ta ut de infiserte cellene. Ved vaksinering vil vel den samme mekanismen gjøre seg gjeldende, slik at de cellene som er blitt vaksinert også gjenkjennes som uønskede og blir tatt ut på samme måte. Hvordan reguleres dette slik at de vaksinerte celle får drive på lenge nok til at man oppnår en tilstrekkelig immunrespons? I kjølvannet av denne diskusjonen (som eskalerte en smule i lunsjen på jobb her forleden) ble det flagget skepsis til m-RNA vaksinen mot Covid fordi man var usikker på om reguleringen av immunresponsen er fullt ut forstått og kontrollert. Ut i fra det jeg forstår er vel kontrollmekanismene de samme, mao spike-proteinet blir gjenkjent via MHC og T-cellen tar affære. Det skulle vel ikke være avgjørende om produksjon av spike-proteinet er trigget via DNA som i AstraZeneca eller m-RNA som i Pfizer og Moderna?
Hei,
du har helt rett:-) Mekanismen med presentasjon på MHC-molekylene er lik for virus og vaksine. Det vil variere litt fra person til person hvor lenge det går før T-cellene tar ut de cellene som enten er infiserte med virus eller produserer vaksinen (Spike), men typisk regner vi 1-2 uker etter vaksinering. For virusinfeksjon vil variasjonen være større, og avhenge veldig av hva du har dannet av immunresponser tidligere.
Til spørsmålet om regulering av immunresponser og mRNA-vaksiner, så forstår vi de immunresponsene som dannes etter mRNA-vaksinering minst like godt som etter infeksjon med viruset. Alle de ulike vaksinetypene som produseres har som sitt hovedformål å indusere effektive antistoffresponser mot Spike. Selv om det varierer hvordan man “leverer” Spike til immunsystemet, er mekanismen for dannelse av immunresponser tilsvarende for alle vaksinene. Faktisk har man langt bedre kontroll på immunresponsene som dannes etter vaksinering med mRNA-vaksiner sammenlignet med tradisjonelle vaksiner som består av drept eller inaktivert virus, noe som også reduserer sannsynligheten for alvorlige bivirkninger. Jeg for min del føler meg tryggere med å få en mRNA-vaksine med Spike, sammenlignet med en klassisk vaksine som inneholder et virus vi vet langt mindre om:-) Om det er noe jeg ikke har kommentert fra spørsmålet ditt, bare å spørre igjen!
Hilsener Gunnveig
Tusen takk for godt og oppklarende svar.
Beste hilsener Jørn